(Nordlys-sak) Da kameratene dro på trening, var ikke Erlend god nok til å få være med

Det lukter svette i Kraft-hallen på toppen av Tromsøya. Lyden av gymsko gnikkende mot parketten vitner om høy aktivitet i hallen. En av dem som er i vigør er Tromsdalen VGS-eleven Erlend Suhr Fandrem (17).

Onsdag 18. oktober arrangerer Tromsø Idrettsråd i samarbeid med Tromsø kommune og Mobbeombudet i Troms og Finnmark ungdomskonferansen «Vi treng å høre tel!» Temaet er den sosiale delen av idretten som handler om å skape tilhørighet og fellesskap. Frafallet i ungdomsidretten er stort, og målet med konferansen er å sette søkelys på det som idretten selv kan bli bedre på for å holde på unge.

Fandrem har tanker om det. Han skal dele sine opplevelser som ung idrettsutøver som følte på å havne utenfor som følge av topping.

17-åringen har så lenge han husker vært en aktiv og idrettsglad gutt. På det meste drev han med tre idretter samtidig. På tross av mange gode opplevelser innenfor idretten er det enkelte hendelser som har satt negative spor.

– Jeg begynte med fotball og svømming i 1. klasse, og med basketball i 3. klasse, sier han.

Allerede etter et år med idrett merket Fandrem at det skulle satses. Men ikke alle fikk ta del i satsingen, ifølge Fandrem.

– I 1. klasse var vi delt opp i to forskjellige lag, av den enkle grunn at vi var så mange på trening. Dette var en fordeling som ikke ble gjort på bakgrunn av nivå, forteller Fandrem.

Fra og med 2. klasse ble spillerne introdusert for noe som ble kalt «fredagstrening». For å få innpass, måtte barna inneha et visst nivå. Erlend var åtte år da han ble veid for lett, og fikk dermed ikke lov til å delta på en ekstra trening i uka.

Han elsket å spille fotball og han likte å trene.

– For min del var jeg ikke av de spillerne trenerne mente var dårligst, men jeg var heller ikke å regne som blant de beste. Derfor fikk jeg ikke anledning til å delta på disse treningene.

Ifølge Fandrem ble det mye snakk både i skolegården og på fotballbanen blant guttene på laget om fredagstreningene. Det var flere som undret seg over hvorfor ikke alle fikk være med. Noen mente de svakeste jo var de som trengte ekstratreninger mest av alle.

- Man har ikke sjans til å se i 2. klasse på barneskolen hvem som kommer til å bli best, reflekterer han i dag.

Fandrem erkjenner at de som deltok på fredagstreningene sannsynligvis hadde et positivt utbytte av dette, men mener at prisen av ekskluderingen kostet klubben mer i form av frafall enn utviklingen til de som var til stede på treningene.

- Splittet gjengen

– De som deltok ble sikkert litt bedre, men jeg vil ikke si at det var verdt å ekskludere så mange potensielt gode fotballspillere såpass tidlig. Man får jo en ekstra kjærlighet for sporten som regel om man spiller mye og merker utvikling. Når de ekskluderte såpass mange, førte det til at vi ble en splittet gjeng på trening.

17-åringen hadde selv flere av sine nærmeste venner blant de beste på laget. Etter skoleslutt på fredag pleide flere fra kompisgjengen å samles hjemme hos en av dem. Da klokken nærmet seg 18:00, måtte noen av guttene forlate og sette kursen mot fotballtrening.

- Jeg pleide noen ganger å slå følge til hallen, sier han.

Da de kom frem til hallen og kompisene gikk inn døra for å dra på trening, ble Erlend bokstavelig talt stående på utsiden.

– Jeg turte ikke gå inn for å spørre om jeg kunne være med. Av den grunn at jeg ikke følte meg velkommen, sier han.

Da årene gikk, utviklet flere spillere seg. For de som virkelig ønsket å ta sats, ble det naturlig å melde overgang til Tromsø IL. Det satte moderklubben i en vanskelig situasjon ifølge Fandrem.

– Etter hvert som man ble eldre, var det flere som ønsket å utvikle seg videre og meldte overgang til TIL. Da ble klubben vår nødt til å hente inn de som man tidligere klassifiserte som for dårlig, forteller han.

Det var nødvendig for å kunne stille lag. Erlend mener det var en konsekvens av for tidlig topping.

Bærer ikke nag til klubben

– Det skal selvfølgelig være rom for satsing også i breddeidretten, men topping fra og med 2. klasse på barneskolen er helt på bærtur, sier han.

Fandrem understreker samtidig at han den dag i dag ikke bærer noe nag overfor sin tidligere klubb. Den aktuelle klubben har blitt kontaktet av Nordlys, men foreløpig har ikke klubben besvart.

– Jeg er så ofte jeg kan innom banen for å få med meg kampene som spilles. Jeg kjenner jo flere som spiller på laget i dag, sier han.

Når Fandrem ser tilbake på situasjonen han havnet i, håper han at hans historie kan sørge for at andre slipper å oppleve det samme. Han husker enda i dag følelsen av å stå utenfor.

– Jeg sier ikke at jeg hadde endt opp som profesjonell fotballspiller om jeg hadde fått delta. Men jeg hadde unngått å ha følelsen av å stå utenfor.

På tross av uheldige opplevelser tidlig i fotballkarrieren endte 17-åringen opp med å spille fotball aktivt frem til 9. klasse. Han ga seg den gang for å satse fullt på basketball, et valg han ikke angrer på i dag.

– Vi er en god spillergruppe på basketlaget som jobber sammen for å utvikle oss videre, sier Tromsø Storm-spilleren.

Langt skadeavbrekk

Etter et 16 måneders langt skadeavbrekk er han endelig tilbake på parketten. Han er lettet over å være tilbake og ser frem til å fortsette der han slapp før den alvorlige korsbåndskaden.

– Det er godt å endelig være tilbake. Først og fremst må kroppen bli 100 prosent igjen før jeg tar neste steg videre, sier han.

17-åringen tenker seg godt om på spørsmål om hva målet med satsingen er, før han trekker frem en norsk basketprofil.

– Akkurat nå er jeg veldig godt fornøyd om jeg får minutter i BLNO-ligaen (øverste nivå i Norge). Man ser jo hva Harald Frey har fått til etter å ha herjet i samme liga, han tror jeg er en inspirasjon for mange norske basketspillere, sier han.