«Pål» frykter økt utenforskap blant studenter: - Flaut å ikke ha råd
Studentavisen Nettopp har i flere uker jobbet med å avdekke hvordan studenter lever med press i en vanskelig hverdag for å få ting til å gå rundt. Samtidig føler studentene på et press om å ta seg råd til å være med på aktiviteter for å «passe inn».
Av åtte personer som vi har kontaktet, har sju snakket velvillig ut om hvor vanskelig situasjonen for studenter er nå.
En av disse ønsker å komme fram med sin historie i Nettopp. Avisa kjenner til identiteten til studenten, men har valgt å kalle han «Pål».
Pengene strekker ikke til
Pål forteller at han har en rekke hobbyer som han helst ville ha fortsatt med under studietiden. På grunn av den tøffe økonomiske situasjonen han står i, har han vært nødt til å gi slipp på hobbyene sine.
- Den store hobbyen min gjennom alle år har vært dykking, men det ble håpløst etter at jeg flyttet opp hit. Trening har jeg også i stor grad måttet kutte ut. Utgiftene mine er relativt små i forhold til andre studenter. Jeg bor i et kollektiv sammen med fire andre og har en månedlig leie på 5500 i tillegg til 3500 i strøm på starten av året.
- Det første året jeg gikk her, var det i alle fall mulig å klare seg uten jobb. Nå som matvareprisene har økt så mye som de har, må du ha jobb på siden av studiene for å få til noe som helst. Samtidig er det flaut å si at man ikke har råd til å være med på ting.
Press for å vise at du er noe
I tillegg til at hverdagen har blitt vanskeligere rent økonomisk, forteller Pål at det er et omfattende press for å vise at du er noe.
Han syns også det er problematisk at de fleste sosiale aktivitetene i studentmiljøet inneholder alkohol.
I tillegg forteller han at det er problematisk at 90 prosent av alle aktiviteter skal inneholde alkohol.
-Det eneste unntaket jeg kommer på, der det ikke er alkohol involvert, er klatring. For det er en aktivitet som tilbys her som ikke koster altfor mye. Ellers er det jo bare aktiviteter som inkluderer alkohol, som å ta en øl hos en kompis eller å dra på en guttekveld ute på byen. Alt skal liksom ha noe med alkohol å gjøre, fortviler han og fortsetter:
- Samtidig tenker du ikke alt for mye over det i hverdagen fordi det har blitt så normalt. Det har blitt en veldig tynn grense mellom sunt forbruk, og alkoholisme. men hva annet er det å gjøre her i Bodø enn å drikke, spør han retorisk mens han trekker på skuldrene.
Samtidig forteller han om presset for å være med på aktiviteter, i frykt for å falle utenfor.
-Det er ofte at du sier ja til en invitasjon om å være med på byen, men da først og fremst for å ikke falle utenfor. Sier du nei, skjer det fort at man ikke blir invitert neste gang, og det gjelder langt mer enn bare i utelivet.
Pål forteller at han heldigvis har gode kompiser han kan henge sammen med på fritiden. Men også her er alkohol en stor faktor når gutta samles.
-Det er først og fremst på fester og i andre sosiale sammenhenger, at det får store konsekvenser om du ikke trener eller har andre hobbyer å vise til. Om du for eksempel ikke trener, så er det stor sjanse for at du blir tilskuer på festen, og ikke blir invitert neste gang, sier han og trekker på skuldrene atter en gang.
Savner større variasjon
Pål understreker at han selv skulle ønske at det var en større variasjon av aktiviteter, og han har også klare formeninger om hvordan dette burde organiseres.
Det er studentorganisasjoner som jobber med studentenes velvære på universitetet, men dette er gjerne organisasjoner som jobber med kun en idrett, og om man ikke er interessert i den idretten så har man på en måte ingenting, forteller han.
-Det beste hadde kanskje vært om man la ut på canvas der alle studentene er, om hvilke aktiviteter som studentene er interessert i, og så ble det lagt til rette for at universitetet kan kjøpe inn utstyr sånn at studentene kan starte opp egne foreninger som holder på med den enkelte aktiviteten. På den måten vil man få et større eierskap til aktivitetene på universitetet. Nå har vi vel kun Bosi, og de er vel kun volleyball, avslutter han.