Syk pike er en dramakomedie regissert av Kristoffer Borgli. Signe er en jente i midten av 20-30-årene som ikke har så mye mål og mening med livet. Hun har en mørk og dyster humor og den kommer oftest frem når hun er alene. Filmen handler om Signe, som jobber på en kaffebar i Oslo og er samboer med kunstneren Thomas. Thomas er på vei opp og ut med kunsten sin, og jo mer Thomas tjener og får oppmerksomhet, jo mer sjalu blir Signe.

Hensikten er én ting, få oppmerksomheten

Signe skaffer seg et russisk legemiddel som er ulovlig i Norge, og det er kjent for å gi en alvorlig hudsykdom .

Man skal ikke langt inn i filmen for å forstå at Signe er en ekstremt oppmerksomhetssøkende dame. Det skildres flere ganger i filmen at jo mer oppmerksomhet de rundt henne får, både på godt og vondt, så vil Signe ha den oppmerksomheten.

Mangelen på ordentlige rollefigurer og foreldresvikt står også sterkt, der man kan se at faren gikk fra henne som barn og ikke ønsker å ha noe særlig kontakt. Moren til Signe har heller ikke en så stor rolle, men man skimter at hun har en større plass i Signe sitt liv enn det faren har. Det er også tydelig at moren sliter med sine egne ting, uten at man som seer får vite om hva eller hvorfor hun sliter.

Jaget etter lykkefølelsen

Jeg syntes at fokuset burde vært mer på parforholdet til Signe og Thomas. Det er konstant en konkurranse om hvem som får oppmerksomheten, og nærmest en hakke-konkurranse på hverandre når det skjer noe med den ene.

Jeg syntes at forholdet til Signe sin venninne burde få mer plass. Hun jobber i VG og skrev sak om sykdommen hennes. Man får se at venninnen blir sur, frustrert og forvirra når Signe tilstår at hun har påført seg selv sykdommen, men man får ikke se så mye mer enn det.

Hvorfor skrev ikke venninna en ny sak på at hele historien til Signe var diktet opp og påført selv? Og hvorfor ser vi ikke noe mer av de to venninnene etter tilståelsen til Signe?

Et rop om hjelp

Jeg savner mer dybde i fortellingen om Signe, og hva som skjedde når resten av kretsen til Signe får vite at alt var et rop om hjelp. Jeg ønsker også å vite mer om hva som skjedde i hjelpegruppen, og forstå hvordan hun lærte seg å fortelle det folk ville høre. Kanskje det ligger en underliggende diagnose som burde blitt tatt opp?

Alt i alt syntes jeg filmen var bra, men jeg sitter igjen med en del spørsmål. Og man får verken så mye mer eller mindre enn det man får i traileren.

- Terningkast: 4