Reportasje: Stor stas på Stormen da nye statsborgere ble hyllet

Det er en onsdag ettermiddag på Stormen konserthus i Bodø, og klokken er 16:00. Det er nøyaktig én time til statsborgerseremonien starter. Ved inngangen står det et bord hvor det sitter tre ansatte. Alle deltakere og gjester registrerer seg her.

– Er du journaliststudenten? spør en mann. Det er Øystein Wasmuth, som er kommunikasjonsrådgiver for Statsforvalteren i Nordland, som arrangerer seremonien. Han har stålkontroll på hvem som er til stede denne ettermiddagen, og vet selvfølgelig at undertegnede kommer.

– De har nok lavere skuldre etter at seremonien er ferdig. Det er spesielt troskapsløftet de gruer seg til, forteller Wasmuth videre. Han har rett. Det er noen bekymrede miner rundt om i venterommet, som sakte fylles opp med nye landsmenn.

Totalt er det 75 mennesker fra 23 forskjellige nasjoner som skal hedres i kveld. Noen kommer fra nabolandene våre, mens andre kommer fra langt unna. Alle verdens hjørner er representert, og i kveld skal blant annet en argentiner, en bangladesher og en nicaraguaner opp på scenen. Wasmuth ønsker meg lykke til, og går tilbake til sine egne arbeidsoppgaver.

Inne i konsertsalen står koret og øver, og gir en smakebit på hva som skal komme. Det terpes på både "Hver gang vi møtes" og "Sommerfuggel i vinterland".

I tillegg til de 75 deltakerne i seremonien, er det omtrent 75 andre gjester. Disse går inn i salen, mens de nye statsborgerne blir stående på bakrommet. Deltakerne deles inn i rader, og det står en arrangør og holder opp et ark med radnummer foran hver linje med nye landsmenn.

Seremonien innledes med sang og taler. En polsk-ukrainsk folkesang får liv i publikum, etter en langdryg start med taler og de allerede nevnte verkene til Halvdan Sivertsen.

Statsforvalter i Nordland, Tom Cato Karlsen, er også seremonileder, og skal holde en tale for forsamlingen. Han starter med å be de nye statsborgerne om å ikke glemme å ivareta sine egne kulturer, samtidig som de omfavner sitt nye hjemland:

– Alle dere som sitter her i dag har med dere ulike ting i bagasjen. En ryggsekk full av erfaring, kunnskap, verdier og kulturell ballast. Mye av dette kommer helt sikkert til å være en berikelse for det norske samfunnet, sier Karlsen fra talerstolen.

Han påpeker videre at Norge har hentet mange goder fra utlandet. Karlsen beskriver hvordan taco er en av hans favorittmiddager selv om den ikke er den samme som de har i Mexico, til lett humring fra salen.

I tillegg til statsforvalteren, så er både politistasjonsjef Robin Johnsen og Bodø-ordfører Odd Emil Ingebrigtsen til stede. Ordførerne i åtte andre Nordland-kommuner presenteres også i salen.

Seremonien nærmer seg slutten, og nå kommer det mange av de til stede fryktet på forhånd. Karlsen understreker at statsborgerløftet skal avlegges i felleskap, og ordene kommer opp på storskjermen. Etterpå kommer de opp alle som en for å motta statsborgerboken; deres endelige bevis på at de er nye, norske statsborgere.

Fra Filippinene til Beiarn

Seremonien er over, og nå er det kaketid på bakrommet, som fylles til randen av lykkelige mennesker, lettet over en vel gjennomført opptreden oppe på scenen. Jeg beveger meg rundt i lokalet så godt som jeg kan, folkemengden tatt i betraktning.

Jeg vinkes over av en gruppe som ser fotokameraet rundt halsen min. Det er Beiarn-ordfører André Kristoffersen og en av seremoniens deltakere, Diane Kelly Sencida Sico.

Sencida Sico kom fra Filippinene for ti år siden, men bor nå i den lille saltenkommunen sør for Bodø. Hun forteller om hvordan det føles å bli norsk statsborger:

– Det er helt utrolig. Jeg er veldig, veldig glad. Det er fantastisk. Jeg føler at mitt hjerte er her i Norge. Å bli statsborger er ikke bare en fordel for meg, men også for mine barn som er norske.

– Hvordan var prosessen for å få statsborgerskap?

– Det var faktisk ikke en så lang prosess, men det var som å ta eksamen. Du må ta muntlig norskkurs og ha prøve om samfunnskunnskap. Jeg tenkte: Herregud, jeg er altfor gammel til å ta eksamen igjen! ler Sencida Sico.

Den 1. januar 2020 ble det offisielt tillatt med dobbelt statsborgerskap i Norge. Sencida Sico ville ikke blitt norsk statsborger under den gamle ordningen:

– Jeg har ikke lyst til å miste mitt filippinske pass. Jeg har lyst til å være både norsk og filippinsk.

Trenger folk

I tillegg til statsforvalteren, var både politistasjonsjef Robin Johnsen og Bodø-ordfører Odd Emil Ingebrigtsen til stede. Karlsen forklarer overfor Nettopp hvorfor statsborgerseremonier skal være staselige begivenheter:

– Det er en milepæl i livet. For mange av disse har de vært statsløse og aldri hatt et statsborgerskap, og nå får de det her i Norge. Andre har bodd i Norge i veldig mange år, og får nå muligheten til å stadfeste sin tilhørighet til Norge. Det er viktig å markere overgangen for disse.

I løpet av 2022 kom 4.263 innvandrere til Nordland, og bidro til en total folkevekst på 894 personer. I de to første kvartalene av 2023 har Nordlands befolkning økt med 908 personer. Før dette var situasjonen prekær. Fra 2019 til 2022 sank nemlig befolkningen med over tre tusen innbyggere.

– Hvor viktig er det at Nordland får nye landsmenn sett i lys av fylkets demografiske utfordringer?

– Det er jo nettopp innvandringen som redder befolkningen i Nordland. Krigen i Ukraina har medført at vi har fått mange ukrainske flyktninger, og dette er grunnen til at befolkningstallet i fylket ikke har gått ned, men istedenfor stabilisert seg. Hadde det ikke vært for dette, ville vi opplevd befolkningsnedgang i Nordland, slår Karlsen fast. Han skal på en middag sammen med de andre politikerne som overvar seremonien, og takker for seg.