Rørende serie som viser hvordan det er å bo fattig i USA

Margaret Qualley spiller en alenemor som prøver å rømme fra en voldelig forhold.

Foto: Netflix, Maid

1. oktober slapp Netflix ut en ny dramatisk miniserie, "Maid" på 10 episoder. Mange tv-seere hyller serieskaperne for fokus på vold hjemme.

"Maid" er en amerikansk dramaserie regissert av Molly Smith Metzler. I serien møter vi hovedrollen Alex, en ung mor fra Port Townsend, som får seg jobb som vaskehjelp. Hun prøver å gå ut av et emosjonelt og fysisk voldelig forhold, for å skape et bedre liv for seg selv og datteren Maddy. På veien møter hun mange forhindringer.

Alex sliter samtidig med å ha en psykisk syk mor og faren hennes har heller ikke vært til stede gjennom barndommen. Hovedrollen blir spilt av skuespiller Margaret Qualley, også kjent fra Once upon a time in hollywood og The leftovers. Vi blir også kjent med foreldrene til Alex, og moren som blir spilt av Andie Macdowell som er Margaret Qualleys mor i virkeligheten.

Serien starter med at Alex rømmer en natt med datteren Maddy fra den voldelige kjæresten, Sean. Hun greier å få hjelp på krisesenter, der hun kan bo og få terapi i en periode. Deretter finner hun seg en jobb som vaskehjelper for å forsørge datteren sin. Men Sean vil ikke gi slipp på Alex og datteren og mener hun ikke er i stand til å være en god mor, når det egentlig er han som er alkoholiker. Serien fortsetter med å vise rettssaker gang på gang, og hvordan Alex strever med å være en alenemor. Hjelp eller støtte får hun heller ikke fra de rundt seg. Moren er dop- misbruker og mentalt ustabil, mens faren ikke har vært en del av livet hennes. Hvordan skal hun klare å jobbe, ha et stabilt liv og forsørge Maddy?

Tv-serien Maid er basert på boka Maid: Hard Work, Low Pay, and a Mother's will to survive skrevet av den amerikanske forfatteren Stephanie Land (43). Den er basert på forfatterens egne livserfaringer som en hardtarbeidene alenemor.

Tårer og latter

Maid tar med temaer som fattigdom, glede, en mors kjærlighet, sorg og ikke minst traumer og vold. Skuespillerne portretterer karakterene sine på en god måte. Margaret greier å spille en mor som gjør alt for at datteren skal ha det godt. Det blir en del tårer og en del latter, og det er det som gjør den så bra. Når jeg så serien kjente jeg en tåre falle på nesten hver episode. Det er sånn en serie med et så sterkt tema skal gjøre med seerne. Ofte er det vanskelig for regissører og skuespillere å nå ut til publikum med så sterke temaer, men denne slo meg veldig hardt.

Maid har med fattigdom, sorg, glede og ikke minst en mors kjærlighet.
Foto: Netflix, Maid

Store forskjeller

Serien viser godt nok hvordan det er å leve som fattig i den amerikanske velferdsstaten. Det er store forskjeller mellom rike og fattige, og det ser vi i serien. En ting jeg følte som ikke ble tatt godt nok med i serien, var mangelen på fattige minoritetsgrupper. Det er mange utlendinger i USA som sliter med vold og fattigdom, men dette så vi lite av.

Jeg liker at det blir brukt mange metaforer i serien. Et eksempel på dette er en scene der Alex ligger på sofaen hjemme også banker kjæresten på døra flere ganger siden hun ikke svarer. Kamera zoomer inn til henne og hun blir slukt inn i sofaen. Dette er en uttrykk som viser at hun ikke har lyst til å være der hun er nå. Et annet eksempel er der hun går fra å være inne i stua si til en mørk og dyster skog. Kamera filmer henne ovenfra der hun ligger i fosterstilling midt mellom trærne.

Serien får terningkast 4. Skuespillerprestasjonen og handlingen trekker den oppover men skuespillet til hovedkarakteren kunne ha vært litt bedre. Av og til føles det som om karakteren ikke greier å bli emosjonell og da ikke greier å vise følelsene sine til seerne. Noen av karakterene er også litt stereotypiske. Faren til Alex har det travelt med sin nye familie og moren er en artistisk person med en mye yngre kjæreste. Men alt i alt er det en rørende og fin historie om en ung kvinne som aldri ga opp. Så hvis du er interessert i å gråte og le litt, er dette serien for deg.