Skal forske på hvordan samer tar vare på sin kultur

Forskningsrådet har innvilget en søknad på 12 millioner fra prosjektleder Astri Dankertsen for å finne ut av hvordan samene tar vare på sin kultur.

Dankertsens prosjekt skal starte 1.desember 2021 og vare til og med 2025. Hun er godt fornøyd med at forskningsrådet har innvilget søknaden.
- Prosjektet er veldig spennende, og vi har jobbet svært grundig med søknaden til forskningsrådet. Jeg gleder meg veldig til å sette i gang. Tidligere har jeg vært med på mange prosjekter, men aldri før har jeg fått lede et så stort prosjekt, sier hun.

Tverrfaglig samarbeid: Astrid Marie Holand, Astri Dankertsen og Majken Paulsen ved Nord universitet gleder seg veldig til å sette i gang prosjektet som har fått tittelen «XIndigenous homemaking as survivance: Homemaking as cultural resilience to the effects of
colonization and assimilation». Foto: Jan Erik Andreassen

Tverrfaglig samarbeid
Hun har fått med seg et bredt spekter av kompetanse. Fra Nord universitet er førsteamanuensis Astrid Marie Holand og forsker Majken Paulsen med. I tillegg er representanter fra University of Greenland, Umeå University og Danish Institute for International Studies blant andre.
- Enda flere universiteter, institusjoner og ressurspersoner er med når vi også regner med ekspertgruppen som skal bidra med sin kunnskap i prosjektet. Her snakker vi om UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Oslo, Uppsala, Lappland, Pitesamisk senter, Stormen samiske og flere andre sentre, organisasjoner og ressurspersoner i både det samiske og grønlandske samfunnet, sier hun.

Velment velferdspolitikk
I prosjektet skal forskerne undersøke hvordan hverdagspraksiser knyttet til det å skape et hjem blant samer og inuitter er en form for kulturell motstandsdyktighet mot effektene av assimilasjon, kolonisering og etterkrigstidens velferdspolitikk, som for eksempel boligpolitikk i de skandinaviske landene.
- Vi ønsker å se på hvordan den i utgangspunktet velmenende velferdspolitikken har påvirket samene. For de fleste er det kjent at Norske myndigheter tidligere bedrev en nokså aggressiv integreringskultur mot samene. I denne sammenhengen ønsker vi å se på hvordan situasjonen er i nyere tid etter andre verdenskrig. For å komme et skritt nærmere et svar vil vi forske på norske og svenske samer i tillegg til inuitter på Grønland, sier Dankertsen.

Flere fra Nord
Med seg fra Nord universitet har Astri Dankertsen fått med seg Astrid Marie Holand og Majken Paulsen. Begge er godt fornøyd med å få være med og gleder seg til å sette i gang. Dankertsen påpeker også viktigheten av å bygge opp et tverrfaglig samarbeid på Nord universitet.
- Ett av min hovedområder innen forskningen er mat og kultur, og derfor føles det veldig fint å ha blitt invitert inn i et slikt kjempespennende prosjektet, sier forsker Majken Paulsen.
- Velferdsmodellen i Skandinaviske land er i utgangspunktet velment, men den er nok ikke for alle. Hva skjer egentlig i hjemmet, og hva slags betydning har dette for hvordan folk overlever, sier Astrid Marie Holand.

Tar kultur hjem
Opp igjennom tidene finnes det mange eksempler på at samer er redd for å praktisere samisk kultur, som språk, matlaging og husflid ute i offentligheten. Derfor er det blitt vanlig at det praktiseres mer skjult i de private hjem. Ideen til prosjektet for Dankertsen kom disse hjemmekontortider.
- Det finnes veldig lite sammenlignende studier av denne typen vi nå er i ferd med å gjøre. Kulturen i samiske samfunn som språk, mat, husflid har overlevd fordi folk tar vare på det i sine private hjem. Hvordan de har skapt et slikt hjem for at kulturer skal kunne leve videre ønsker vi se nærmere på, for å kunne være med å synligjøre nettopp hjemmekulturen, sier prosjektlederen.

Internasjonale nettverk
Dankertsen er godt fornøyd med å ha fått penger til prosjektet.
- Skal vi ha møteplasser hvor vi kan samle folk er det viktig å ha penger til det. Slike møteplasser må vi ha for å kunne bygge opp internasjonale forskningsnettverk med for eksempel Grønland, sier Astri Dankertsen.