Stig Henrik Hoff om storfilmen: – Vanskelig å takke nei til slikt

Stig Henrik Hoff er glad i alt som har med handywork å gjøre. Her bedriver han en kjær hobby, nemlig sveising. Foto: Privat
Den erfarne stjerneskuespilleren reflekterer over takknemligheten han har for Nord-Norge, og opplevelsen av å få et innblikk i hverdagen i Sulis for over 100 år siden.

Sulis 1907, regissert av ringreven Nils Gaup, har i disse tider premieredager. Det historiske dramaet er inspirert av den virkelige historien om gruvedramaet i den lille bygda Sulitjelma i Nordland, som la grunnlaget for kampen mot arbeidernes rettigheter, og det vi i dag kjenner som arbeiderbevegelsen.

Stig Henrik Hoff tar opp telefonen i en lagerbygning et sted i hovedstaden. "Deg hadde jeg helt glemt!" ler hoffer'n mens det dundrer og braker rundt ham. Sveising er nemlig en hobby den barske skuespilleren fra Vadsø holder kjært. "Er det greit at vi prater mens jeg jobber?" spør han samtidig som et rekkverk tiltenkt den amerikanske ambassaden produseres i bakgrunnen.

– Magisk, men hardt arbeid

Ganske tidlig kommer "Hoffer'n" med en avsløring. Utevisningen av filmen i september før premieredagene var første gang han og de andre skuespillerne var der oppe. Gruvescenene ble filmet en helt annen plass, nemlig Røros. Resten av filmen ble spilt inn på en såkalt film camp. Han forteller at å være i gruvene fikk han til å innse hvor hardt det var å jobbe der for godt over 100 år siden.

– Det å filme inne i gruvene var helt magisk, men ekstremt hardt arbeid. Det renner kaldt vann nedover veggene, og det er kaldt, vått og jævlig. Det er en ekstrem motivasjon for å forstå hvor forferdelige forholdene var, og hvor harde kår arbeiderne levde under hver eneste dag, sier han og legger til:

– Samtidig gjør det at man klarer å sette seg mer inn i rollen, og gjøre den mer autentisk.

Rik personlig historie fra Salten

Selv om Hoff flyttet til Østlandet fra Vadsø som syvåring, kjenner han på en enorm stolthet over sin nord-norske bakgrunn. Han er også ofte å se på skjermen i ulike roller som barske karer med en dialekt som er fra nord, enten det er i NRK-serien Side om Side, krigsfilmen kampen om Narvik eller Kautokeino-opprøret. I tillegg har barskingen en sterk tilknytning til Salten, nærmere bestemt Rognan. Her vokste nemlig hans far, visesanger Trygve Hoff, opp. Også hans far holdt til der, og hadde daglige turer til og fra Sulitjelma rundt samme tid som gruvearbeidet holdt til.

– Min farfar var tannlege på Rognan. En del av det yrket var daglige turer til og fra Sulitjelma for å bistå blant annet arbeiderne som levde der. Han dro med hest og vogn over fjellet, med rifla i den ene hånden og tannlegeutstyret i den andre. Når jeg ble spurt av Nils (Gaup) om jeg ville være med på en gruvefilm han skulle lage, så spurte jeg med en gang om det var Sulis det var snakk om. Han lurte på hvorfor i all verden jeg visste om det, ler han.

Hvor sterkt står det nordnorske i deg?

– Veldig. Det er jo der jeg er fra som lyser sterkest i sjela mi. Jeg flyttet sørover som syvåring, og jeg har brukt en del av mitt voksne liv til å finne tilbake til røttene mine, og å lære meg å snakke "nord-norsk" igjen. Det er utrolig viktig for meg, innrømmer Hoff.