Studentene om valget: - Stemmer for vår egen framtid

Et knippe av studentene på Nord universitet har delt sine tanker rundt det politiske engasjementet hos både studenter og unge.

Bruken av stemmeretten blant unge er ei problemstilling som har vært av og på i flere tiår. Trenden de siste årene har vært nedadgående, og ved forrige kommunevalg i 2019 stemte kun seks av ti 18- og 19-åringer på landsbasis. Den urovekkende utviklingen har gjort at partiene har satt i gang aktiv mobilisering for å nå de unge velgerne, men om det har hatt noen effekt foreløpig gjenstår å se.

Etterlyser nedjustering av priser og oppgradering av helsesektoren

Elise Sofie Jakobsen (19), Tilde Evjen (20), Hans Kristian Fjærvoll (33) og Gabriela Karaca (21) studerer sykepleie ved Nord universitet i Bodø. Alle har stemt i sine respektive hjemkommuner, men ikke alle var like sikker på at de kom til å stemme ved årets valg.

– Jeg var usikker ei stund. Det var vanskelig å finne et parti jeg var enig med, men det kom seg til slutt, sier Karaca.

Firkløveret er derimot enige i mye når de får spørsmål om hva som er viktig for dem når det kommer til det politiske.
– At tilbudene og levevilkårene blir bedre for alle, og at ting blir billigere, fortsetter Karaca.

– Det er så dyrt at det nesten ikke går an å leve, skyter Jakobsen inn.

Også vilkårene i forhold til jobben de utdanner seg til, samt menneskene som mottar tjenestene de yter, er sentralt for hvilket parti de krysser av for på stemmeseddelen.
– Både hva hvert enkelt parti ønsker å gjøre med helse - og omsorgstjenesten, og for min del også utdanningen. Det aller viktigste er gode vilkår for ansatte og de pleietrengende. Gi sykepleiere høyere lønn, er budskapet fra Tilde Evjen.

– Er det lett for studenter å falle mellom to stoler når det kommer til valg?
– Jeg tenker at det er ganske ok for studenter å stemme, du er jo med på å forme din egen fremtid når du stemmer, så jeg syns ikke studenter faller mellom to stoler, sier Hans Kristian Fjærvoll.

Til slutt funderer studentene over hvordan partiene skal gå fram for å nå de unge som velger å holde seg hjemme istedenfor å bruke stemmeretten sin.
– Det er vanskelig å si, men partiene kunne gjerne ha vært mer synlig på sosiale medier. Samtidig vil det hjelpe å ordlegge seg på enklere måter slik at unge skjønner konkret hva det dreier seg om. Ellers er det selvfølgelig viktig å vise at man skjønner hva de unge er opptatt av, avslutter de.

Anna-Malina Fredriksen (26) er styremedlem i Flakstad arbeiderparti i Lofoten, samtidig som hun studerer til å bli barnehagelærer ved Nord universitet. Rollen som styremedlem beskriver hun som delvis ufrivillig.
– Jeg fikk rollen fordi min svigerfar, som var styremedlem, skulle stille som ordførerkandidat. Han måtte til slutt trekke seg fordi han hadde et bussfirma han måtte fokusere på, så da måtte jeg trå til, smiler hun.

– Hva er dine arbeidsoppgaver som styremedlem?
– Jeg er med på møtene når jeg har tid, og diskuterer sakene som er på dagsordenen. Jeg er kun delvis aktiv da jeg er student her i Bodø.

Som student og politisk aktiv har Fredriksen gjort seg opp formeninger om hva som kan forbedres både i Bodø og landet for øvrig.
– Norge er nødt til å øke stipendet i samsvar med prisøkningene i samfunnet. De endringene som er gjort nå er alt for beskjedne i forhold til hva det burde være, sier hun og fortsetter:

– Transportmuligheter er også noe jeg tenker burde forbedres. Kostnadene og mulighetene for studenter som er tilflyttere skal komme seg til og fra studiestedet, både med båt, fly og tog.

26-åringen er klar på at de unge trenger å føle seg sett og hørt av politikerne for at de skal orke å ta turen til valglokalene.
– Det er selvfølgelig demotiverende for ønsket om å stemme at man ikke føler seg hørt av de man skal stemme på, sier Fredriksen avslutningsvis.

Trønderne Elias Sæther (21) og Stian Fenstad (21) var begge i tvil om de skulle stemme ved valget i år. Studieretningen deres ble en avgjørende faktor for at de bestemte seg for å bidra.
– Vi studerer fisk og havbruk, og det var en stor grunn for at vi stemte i år. Å bidra til å fremme fiskeri-næringen, og å støtte arbeidsmulighetene. Utover dette. Jeg har lite personlig tilknytning til politikken, innrømmer Fenstad.

– Hvordan er det å stemme som student?
– Jeg synes det var lite info som var lett tilgjengelig i forkant av valget, så før jeg skulle stemme så hadde jeg ikke noen særlig anelse om hva jeg skulle stemme på. Jeg måtte lete mye selv, innrømmer Sæther.

Det at partiene viser seg mer aktivt i lokalsamfunnene, mener de to fiskeri- og havbruksstudentene kan være en nøkkel for å skape mer politisk engasjement.
- Jeg er fra en liten kommune i Trøndelag. Høyre-leder Erna Solberg besøkte ungdomsskolen vår og holdt foredrag og slo av en prat med elevene, og det gjorde på et vis inntrykk på meg. Det gjorde det mer personlig, og jeg følte at hun viste at det ikke kun handler om de store byene og kommunene, men at de små kommunene også blir sett, erkjenner Fenstad til slutt.