Ultras i Norge: - Et mål om å oppfattes som skremmende

Dette inkluderer grupper som "Klanen" for Vålerenga og "J-feltet" for Bodø/Glimt. Ultras-gruppene er kjent for sin lojalitet mot laget, og bruk av f.eks tifo og pyroteknikk. Men nå har en trend begynt å spre seg i norske supportermiljøer igjen, der flere unge utagerende supportergrupper dannes, med mål om å oppfattes som skremmende.

Man trenger ikke scrolle lenge på norsk fotball-twitter (X) før det dukker opp bilder av maskerte grupper eller store gjenger med sensurerte ansikt og like gensere. Navngitte mindre grupperinger oppstår stadig vekk, og tar stadig større avstand fra kjernen av klubben.

Norge har lenge vært i bakgrunnen av ultras i forhold til resten av Europa. I nyere tid har vi sett et løft av syngende supportere som ønsker å lage stemning under kampene. Samtidig har det også vært en økning i bekymringen knyttet til hooliganisme i Norge. Selv om landet lenge har vært ansett som et unntak i Europa når det gjelder fotballvold, har det vært enkelte episoder med bråk og sammenstøt mellom supportergrupper det siste året.

–  Vi har god dialog med supportergruppene. Sammen har vi som klubb og supportere blitt enige om regler vi ønsker på kampdag. Denne dialogen har ført til at klubben har et godt forhold til grupperingene på «Østblokka» og at de har mulighet til å delta på både sportslige møte, og komme med innspill til f.eks nye drakter og prisen på sesongkort.

Det forteller Anita Alexandersen som er medieansvarlig på kampdag i Vålerenga

–  Vi har heller ikke sett en økning av supportervold i klubben, vi har faktisk sett færre tilfeller av vold på lenge, men legger merke til at flere grupperinger dannes. Vi i Vålerenga vil fortsette å holde den gode dialogen, og involvere supporterne i like stor grad, forklarer Alexandersen.

Mads Skauge er profesor ved nord universitet, og har gjort flere studier innen supporterkultur i norsk fotball. Han er også et kjent fjes på J-feltet, Bodø/Glimts supporterfelt.

– De siste årene, spesielt etter at Tv2 tok over rettighetene til Eliteserien, har det vært en økt interesse i Norsk fotball. Supportergrupper i Norge har blitt mer kontinentale, ved bruk av f.eks Pyro, Tifo og trommer.

Nylig har utagerende ultras-grupper blitt mer populært i Norge, men Skauge ser ikke på det som et problem.

– Jeg ser at mange oppfatter ultras grupperinger som skremmende når de bruker f.eks masker. Det som mange ikke forstår seg på, er supporterkultur, og hvor sentralt det er i disse ultrasgrupperingene. Selv folk som følger lag tett kan ha vanskeligheter ved å forstå dette.

«Er de mer voldelig enn før?»

– Ja, og nei. Når interessen er større, kommer flere på kamp, som igjen kan føre til flere eksempler av supportervold. Det vi ser mest av innen supportervold er planlagte og rettferdige slåsskamper mellom mindre utagerende grupper, der det er nøye planlagt både antall mennesker, og hvor lenge en kamp skal vare. Det har vært eksempler på supportervold i gatene også denne sesongen, men sånn jeg ser det er det ikke et nytt fenomen at enkelte supportere barker sammen.

På Norway cup i sommer ble 40-50 ungdommer involvert i et masseslagsmål, noe som rystet mange. I Oslo har vold blant unge under 18, ifølge politimester i Oslo Ida Melbo Øystese, steget med 40% siden før pandemien. Mads Skauge mener likevel at det ikke nådd tribunene enda.

– De fleste ultras-supportere kan se skremmende ut, men fakta er at de fleste har nulltoleranse for vold på fotballbaner. Mengden vold er økende, men ikke som en konsekvens av fotballresultater. Internett gjør det også enklere å spre videoer av vold, som gir inntrykk at det er et større problem enn det egentlig er, forklarer Skauge.