Unge blir mer deprimerte enn tidligere - Jule lever enda med plagene

Professor Ottar Bjerkeset jobber ved fakultet for sykepleie og helsevitenskap ved Nord universitet i Levanger. Han ser på trender i psykiatri blant unge over tid. Han bruker Helseundersøkelsen i Trøndelag når han viser til trendene. Bjerkeset påpeker at de har merket seg en tydelig endring i ungdoms helse fra undersøkelsen som ble gjort mellom 2006 og 2008, og den som ble gjort mellom 2017 og 2019.

– Det var i denne perioden at vi så at det var en tydelig økning av depresjon og angst, forklarer han.

Videre utdyper han at spesielt jenter på videregående opplevde mer depresjon enn tidligere. Han tror at de samme fenomenet også er gjeldende hos unge voksne og studenter. Det er i hovedsak tre faktorer Bjerkeset peker på når han påstår at ungdoms helse har forverret seg, og at flere dermed opplever at de får angst eller depresjon.

Saken fortsetter under bildet.

Usikkerhet om fremtiden

Det første Bjerkeset snakker om er fremtidsutsikter. Unge i dag opplever at fremtidsutsiktene deres ser dystre ut. Dette kan være fordi at de har levd to år med en pandemi, noe som gjør det vanskelig å legge sikre planer for fremtiden.

Jule (19) er en av de mange som opplevde å få påvist depresjon som ganske ung. Da hun gikk i 8. klasse, altså da hun var 13 år fikk hun vite hva depresjon var for første gang. Hun har kjent på hvilke skader depresjon gir, og hun ser at det er flere som sliter med psykiske plager i ung alder. Nå håper hun at lillesøsteren på 9 år ikke skal få de samme problemene.

Da Jule flyttet hjemmefra for første gang kjente hun på angst. Bare det å komme til en ny hverdag og være ansvarlig for seg selv virker var tøft for henne.

– Det er et større ansvar med å forsørge seg selv, forklarer hun.

Samtidig har hun gått over i en ny livssituasjon, og hun vet ikke hvor dette vil føre henne. Det får henne til å stresse. Noe som igjen skaper en følelse av angst.

– Det å ikke være sikker skaper mye stress. Det er en skremmende følelse å ikke vite hva som skjer neste, sier hun.

Hun beskriver angstfølelsen som at brystet blir klemt. Det er en veldig ubehagelig følelse.

Saken fortsetter under bildet.

Depresjon og sosiale medier

Tilbake til undersøkelsen: Professor Bjerkeset presenterer at sosiale medier og smarttelefonen er en faktor som har hatt stor påvirkning på ungdommens pyskiske helse. Han forklarer at fra undersøkelsen fra 2006-2008 til den mellom 2017-2019 så var det et tydelig oppbluss av depresjon og angst blant unge.

– Ungdom har blitt utsatt for en uheldig overstimulering av sosiale medier, påpeker professoren.

Da smarttelefonen og sosiale medier kom ble det vanskeligere for den enkelte ungdommen å trekke seg tilbake. Det kan ha forårsaket depresjoner og angst.

Journaliststudenten Jule tenker på hvordan sosiale medier har påvirket hennes psykiske helse. Hun legger ut om hvordan det føles når venner av en legger ut bilder på sosiale medier uten at en selv er med.

– Det føles vondt, og det føles ut som at du ikke er noe viktig. Når du ikke blir invitert men fortsatt kan se at de koser seg, så føler du deg helt tom. Og du kan ikke flykte fra det, forklarer hun.

Det Jule grubler over i dag er hvordan sosiale medier påvirker de yngre barna som ikke har hatt den erfaringen med sosiale medier som hun har.

Spesielt tenker hun på sin ni år gamle søster, som Jule mener at har blitt utsatt for sosiale medier altfor tidlig.

– Søsteren min ser seg i speilet, og mener hun har blitt "tjukk". Jeg forstår ikke hvor hun har det fra, for det er absolutt ikke sant. Jeg tror hun ser på influencere på sosiale medier, og at det påvirker henne i en veldig stor grad.

Det 19-åringen frykter mest er at søsteren skal utvikle psykiske helseplager hvis hun stadig sammenligner seg selv med andre på sosiale medier. Hun tror at sosiale medier har en effekt på unge, slik som søsteren hennes, som kan medføre mer alvorlige psykiske plager.

Saken fortsetter under bildet.

Er det mer åpenhet i dag?

Professor Ottar Bjerkeset vil påstå at ungdom er mer åpne om hvilke psykiske helseplager nå, enn det de var før. Han mener at dette gjort dem mer oppmerksom på hvor mange ungdommer som faktisk har psykiske plager.

Journaliststudenten Jule er forsåvidt enig med utsagnet om at ungdom er flinkere på å snakke åpent om psykisk helse. Men hun tror det varierer med hvilket miljø man kommer fra. Personlig kommer hun fra et hjem hvor de snakker høyt om følelsene sine.

– Hvis du ikke vokser opp med at du kan si hva du føler så blir det verre når du blir eldre. Innestengte følelser kan fremkalle sinne og tristhet, mener hun.

Hun tror at det også kan føre til depresjon.

Hun vil si både og til at samfunnet er flinkere til å snakke om følelser. Men at de fleste synes det er enklere å si det over sosiale medier enn i fysisk møte med noen.

Personlig tror hun at det å snakke ut med noen fysisk er bra for den psykiske helsen. Men samtidig erkjenner hun at det ikke er alle som er like heldige som hun har vært med sitt oppvekstmiljø.