Utfordringer i langrenn: - "Skal være tynn, lett og muskuløs"
De siste ukene har det vært mye skriverier i norske medier om spiseforstyrrelser blant norske langrennsløpere. Forskning har vist at 30 prosent av kvinnelige langrennsløpere på høyt nivå sliter med spiseforstyrrelser i én eller annen grad.
I boken «Vinnerhjerte» forteller langrennsdronningen Marit Bjørgen om idrettskolleger som pirket i maten og droppet dessert på treningssamling. I et intervju med NRK forteller hun blant annet at kroppspress alltid kommer til å være en del av det å være toppidrettsutøver.
Lars Utne Haukland er sportslig leder i Innstranda IL, han er ikke overrasket over det han har lest i media.
- På 80 og 90-tallet var jeg selv aktiv langrennsløper, dette var også et tema på den tiden. Det som har endret seg nå er at problemet ikke bare omfatter de eldre utøverne, det er også et problem blant de yngre, sier Haukland.
Haukland forteller at de innad i idrettslaget er bevisste på tema.
- Vi merker lite til dette i Innstranda. Vi er en stor breddeklubb med mange utøvere, men de som satser hardest reiser ofte til større miljøer fra junioralder. Det er derfor bare noen få utøvere i den mest sårbare alderen som satser lokalt, sier Haukland. Han legger til at Innstranda er opptatt av å fremme sunn idrett og har plass til alle uavhengig av ambisjonsnivå.
Kan du forstå at dette er noe utøverne sliter med?
- Ja, jeg kan til en viss grad forstå at dette er noe utøverne sliter med. Mange ser eliten konkurrere på TV, de som hevder seg best i konkurranser er som regel lette og tynne. Det blir lett for folk å trekke paralleller mellom vekt og prestasjon. Det er nok mange som tenker at jo mindre man har å bære på, desto lettere går man i løypen. Mange merker nok en forbedring på resultatene med en gang de går ned et par kilo, dermed velger mange å fortsette på den veien. Om man stadig tyner vekten er det derimot enkelt å bikke over grensen, da har man ikke lenger energi til å prestere optimalt. For å tåle mye trening over tid og klare å prestere, krever kroppen mye næring. Heldigvis har vi utøvere som Marit Bjørgen som har en litt kraftigere kroppsbygning enn de andre, hun har i tillegg vært veldig åpen om kosthold.
Langrenn en Norges nasjonalidrett og det er mange som satser fra tidlig alder. Det krever store treningsmengder for å hevde seg blant eliten. Haukland er klar på at det ikke finnes noen snarveier for å nå toppen.
- Mange er nok for mye opptatt av vekt og hvordan de ser ut, det er helt feil fokus. Når det gjelder kosthold er det viktig at vi er åpne om forholdet til mat, sier Haukland.
Han legger til at dette ikke bare er et problem blant kvinnelige utøver.
- Det finnes også eksempler på menn som sliter med dette, men det er mye mindre utbredt. Folk skulle bare visst hvor mye den mannlige eliten spiser. De spiser mye og ofte, det er i tillegg mye mat som ikke er så sunn.
Henrik Blix, trener for juniorlaget til Innstranda, har også fått med seg det som har blitt skrevet i media. Han har tidligere vært aktiv juniorløper i Innstranda IL, selv merket han lite til problemet den gang.
- Det er litt overraskende å lese. Jeg kjenner ingen som har slitt med underernæring. I det miljøet jeg var i hadde vi et mer avslappet forhold til mat, jeg opplevde aldri at det var noe tema.
Som aktiv skiløper pratet han aldri med trenerne om vekt og ernæring.
- Da jeg var aktiv var jeg på et kostholdskurs i regi av Olympiatoppen. Jeg har ikke vært trener så lenge, men jeg tror ikke de utøverne jeg trener har vært på noe kurs.
Blix mener det ville være gunstig for trenere å få kurs om ernæring for å unngå problemer blant egne utøvere.
- Om en av utøverne mine hadde slitt hadde jeg nok merket at noe var feil, men det hadde nok vært vanskelig og funnet ut hva det var uten å spørre. Om utøveren ikke hadde vist tegn til bedring ville jeg kanskje bedt dem om å gå til legen, sier Blix.
I likhet med Haukland tror juniortreneren at mye av grunnen til underernæring er at yngre løpere har forbilder som er tynne og lette i kroppen, han trekker fram Therese Johaug som eksempel.
Lisa Otterlei Sande (17) er juniorutøver i Innstranda IL. Hun skjønner at det er et press for utøvere at de skal være lette og tynne. Selv syntes hun det er vanskelig å finne en god balanse når det kommer til næring. På spørsmål om det finnes en idealkropp i langrenn svarer hun kjapt:
- Ja, man skal være tynn, lett og muskuløs. For å bli god må man være tynn, det er viktig for å bli god opp bakkene.
Junioren mener selv at det er flere i Innstranda IL som sliter med spiseforstyrrelser og savner bedre oppfølging fra trenerne når det kommer til ernæring.
- Jeg har idrettsfag som programfag på videregående, der har vi lært litt om kosthold, men det blir veldig generelt. Jeg kunne ønske det var mer av det, spesielt når det gjelder tema spiseforstyrrelser. Det er viktig å oppdage symptomer på dette tidlig. Vi har aldri diskutert dette innad i treningsgruppen eller med trenere, sier Sande.