Vask ryktet mitt på 71 grader
Reality-året i Norge går mot slutten, og aldri før har så mange folkevalgte vært med på Reality-tv som i 2024. Sveinung Rotevatn (V) er med i Norges Dummeste, Simen Velle (FRP) er på fjelltur i TV2-satsingen «Vokteren», og Rauand Ismali (MDG) er rekrutt i Kompani Lauritsen. Løvebakken har fått øynene opp for ressursen realityprogrammer er i politikken. Medietrente, og ikke minst mediebevisste, mennesker kan gjenskape seg selv og projisere det imaget de selv ønsker til det norske folk. I en verden der vi er stadig vekk mer klistret til skjermer, er trynefaktor og «branding» en nøkkel som åpner mange dører. Ikke bare i profesjonell sammenheng, men også politisk.
Bernt Hulsker er å se på 71 grader nord denne høsten, og vi glemmer kollektivt naziuttalelsene han fremmet på karaokebar for noen år tilbake. Bård Hoksrud deltok for noen år siden på Camp Kulinaris, og minnene om ungdomspolitikere og bordeller byttes ut med rødvinssaus og kantareller.
Reality-tv er blitt en del av PR-arsenalet til både kjendiser og politikere. Der sjangeren tidligere skapte nye kjendiser av hvermannsen som deltok i konkurranser, er det i større grad blitt byttet ut med allerede kjente fjes som vil vise en ny side av seg selv.
Denne «nye siden» kan for så vidt slå andre veien også. TV-personligheter som Gaute Grøtta Grav og Kjersti Grini har vist at man faktisk kan begå karakterdrap på seg selv. Men i de fleste tilfeller kommer man bedre ut, spesielt om man har medietrening. Simen Velle er godt i gang med å fremme seg selv som en fremtidig lederskikkelse i FRP. Han legger med stormskritt fra seg ungdomspolitikerrollen ved å delta i en rekke debatter, stille til valg og ikke minst deltagelse i reality-TV. For det finnes ikke mange bedre måter å vise at man er lederskapsmateriale enn å vise seg som en leder på «the big screen».
På den andre siden av Atlanteren finner vi kanskje det største eksempelet på hvordan reality kan skape et image som gir politisk kapital. Mot slutten av 90-tallet hadde Trump kanskje sin verste periode økonomisk. Han hadde allerede vært gjennom en rekke konkurser, og den tidligere velkjente boligmogulen fra 80-tallet var en skygge av seg selv. Men i 2004 kom redningene i form av reality-serien «The Apprentice», og pro-wrestling organisasjonen WWE. Her skapte han et image av seg selv som en nådeløs, og kyndig forretningsmann. Som Anthony White (Tidligere bryter for WWE) selv sier i den nye Netflix dokumentaren: «… it’s turning fantasy into reality»
Dette forarbeidet skulle gi uttelling i valgkampen i 2016 da han for mange var den forretningsmannen som «AS USA» trengte for å komme seg ut av den «økonomiske hengemyra» landet befant seg i. Til tross for at økonomien på slutten av Obama administrasjonen gikk så det grein.
Et nøye kuratert image er særdeles viktig når det kommer til valgkamp. I en artikkel fra 2021 fra tankesmien Civita, skriver Jan Erik Grindheim at rundt halvparten av norske velgere bestemmer seg for hvilket parti de vil stemme på i løpet av valgkampen. Når det er grunnlaget er det klart at alle inntrykk er med på å gjøre en forskjell.
Det er ikke nødvendigvis noe iboende feil å delta i «useriøse» programmer som politiker. Ei skal man måtte stå i gapestokk til evig tid på grunn av tidligere feil. Men det er viktig at vi ikke lar oss blende av Hollywood magic og spin-doctorenes PR-kampanjer. Politikken handler om nettopp politikk, ikke hvor likandes personen som står bak politikken er. Reality-kanalene har havnet i et symbiotisk forhold med realitydeltagere, et forhold som blir veldig problematisk i blant annet NRK og TV2 der de også har en rolle som vaktbikkje og fjerde statsmakt.
Vi må for all del konsumere det som tidligere ble kalt «trash-tv», det gjør undertegnede også. Men vi må ikke la den underliggende motivasjonen noen av deltagerne måtte ha gi grobunn for mer politisk naivitet. Det må være rom for å lese partiprogrammer samtidig som man ser realityprogrammer. For vi ønsker vel ikke at demagoger og populister lurer oss trill rundt med å pakke inn uspiselige politiske synspunkter i et nøye planlagt image, skapt i tv-ruta?