Vil hjelpe andre mennesker med deres vanskeligheter

Emilie Maria Stålesen Strang er 19 år og kommer fra Kristiansand. Hun bor i Bodø og er student på Nord universitet. Der går hun Bachelor i barnevern. Hennes plan har allikevel ikke alltid vært å studere barnevern. En hendelse som skjedde da hun fylte 11 år, skal vise seg å prege hennes framtid og valgene hun tar videre.

-Fra jeg var liten har jeg alltid vært litt sjenert og tilbaketrukken. Da jeg fylte 11 år ble mammaen min kreftsyk. Det påvirket meg og familien min. Selv om jeg hadde det vanskelig mens hun var syk, var det allikevel mye rundt meg som ga meg glede. Men da mamma gikk bort var jeg mye for meg selv, og fikk mye tid til å tenke. Det var veldig mange tanker i hode.

Etter moren til Emilie gikk bort, begynte hun å tenke på hvilke verdier i livet som var viktig for henne. Oppi alt dette blei Emilie sitt første år på videregående skole i 2017 viktig for henne. Her får hun mange nye gode venner.

-De gav meg en ny glede å kjenne på. De hjalp meg på veien til å finne ut hva jeg ville i livet.

Disse nye relasjonene fikk Emilie til å tenke enda mer på hva hun ville gjør med livet videre. Den varmen Emilie opplevde å bli møtt med av de nye vennene, fikk henne til å ønske å gi slik varme tilbake til andre som trengte det i livet. Hun ville hjelpe andre som har gått igjennom vonde ting. Etter hvert falt valget på å jobbe med mennesker, og da de aller minste.

Da søknadsfristen kom for å søke på studier 2020/2021, fylte søknadslista til Emilie seg opp med nesten bare barnevernstudier på forskjellige steder i Norge. Bodø var ikke førstevalget, andrevalget, tredjevalget, ikke engang fjerdevalget. Barnevern i Bodø lå på syvendeplass. Men etterhvert som usikkerheten rundt om å komme inn førstevalget eller andrevalget økte, valgte Emilie å endre Bodø fra syvendeplass til tredjeplass. Da fristen for å takke ja til studietilbud kom, hadde Emilie valget om å takke ja eller nei til Bodø. Hun bestemte seg fort for å takke ja til studieplass på barnevern i Bodø. Dette er hun svært glad for i dag.

-Først tenkte jeg at Bodø var altfor langt unna Kristiansand og at det virket litt lame, men så takket jeg allikevel ja og pakket kofferten. Jeg ble veldig positivt overrasket over Bodø. Nå føler jeg Bodø er mitt fristed. Det er lite, rolig og langt unna det jeg var vandt til hjemme i Kristiansand. Det er deilig å være her.

De fleste har perioder der ting går litt opp og ned, men alt i alt har jeg det er veldig bra, forteller Emilie videre. Korona-tidene har bydd på dager der studenter har måttet sitte isolert på rommet og jobbe alene med sitt. Men Emilie klager ikke.

-Nå så tenker jeg ikke at jeg heller ville vært i typisk Oslo og studert der. Det var jo litt "drømmen" før, men nå tror jeg at jeg ville likt meg best i Bodø, uansett.

At Emilie mistet sin mamma som ung, tror hun har hatt stor innvirkning på hvor og hvordan hun selv er idag. Å hjelpe andre mennesker med sine vanskeligheter er noe hun har valgt å skape sitt levebrød av. Det er viktig for Emilie å gi tilbake den varmen hun har blitt møtt med i slutten av tenårene fra venner , og bruke den til noe fornuftig.

-Hvis jeg ikke hadde mistet mamma, tror jeg ikke jeg hadde vært den personen jeg er idag. Jeg tror jeg ville vært helt annerledes. Det gode som kom ut av en slik situasjon var at jeg fikk reflektert og vært sårbar, noe jeg tror har gjort meg til en mer omsorgsfull person. Jeg fikk et tydeligere syn på hva som var viktig for meg og min framtid. Det jeg har opplevd har styrket mitt ønsket å hjelpe andre mennesker med sine vanskeligheter, som kan være noe helt annet enn de jeg har møtt på.