Woke-kulturen truer demokratiet

YTRING: Marie Staberg mener woke-kulturen innskrenker ytringsfriheten. Foto: Ola Helness/NRK
Å være woke er som å være politisk korrekt på steroider, eller som jeg vil kalle det - kjedelig.

I løpet av de siste årene har vi blitt hengt ut og krenket over en lav sko. Woke-bevegelsen har mistet sin verdi. Jeg blir rett og slett redd av å se hvor vi er på vei.

Før jeg begynner å gå løs på bevegelsen, vil jeg forklare hva den startet som. Woke-bevegelsen har ført mye bra med seg.

Frasen Woke eller Stay Woke ble til å begynne med brukt av afroamerikanere på 40-tallet. Målet med "slagordet" var rett og slett å gjøre folk oppmerksom på den uretten som ble begått mot afroamerikanere. Ordet ble videreført og for alvor tatt i bruk av Black Lives Matte, etter drapet på Michael Brown i Missouri i 2014.

Men siden den gang har Woke-bevegelsen vokst seg større og større, og på veien mistet den sin opprinnelige verdi. Nå handler ordet om å være opplyst i politisk og kulturell forstand, eller som noen ville sagt, høysensitiv.

I Norge setter vi ytringsfriheten høyt.

At vi i dag kvier oss for å si hva vi mener, i frykt for å bli stemplet som både det ene og det andre, mener jeg er et sykdomstegn. Skal man leve i et demokrati, må vi også kunne tåle å høre de upopulære meningene.

Jeg skal være den første til å si at det er langt fra enkelt. Jeg er ikke perfekt og har mine fordommer, som jeg for øvrig jobber med.

I dagens samfunn har det blitt slik at dersom jeg ikke er enig i dine holdninger og meninger, så kan jeg kansellere deg. Sier du noe feil? Ja, da er du ute av livet mitt. Kapish?

Over halvparten av dagens ungdommer opplever å få negative reaksjoner når de sier hva de mener. Det har gått så langt at flere ikke ønsker å dele hva de mener om politiske spørsmål. Det viser en undersøkelse gjort av Opinion fra 2021.

Men er det slik vi ønsker å ha det?

Jeg mener at woke-bevegelsen truer demokratiet, fordi den innskrenker andre menneskers ytringsrom. Politisk uenighet, diskusjoner og kritikk er et sunnhetstegn ved demokratiet. Det betyr at systemet virker, og det er også slik vi drar samfunnet fremover.

Det er ikke greit å stemple sine meningsmotstandere som kvinnefiendtlige, rasister og homofober kun fordi de retter kritikk mot noe eller trår feil én gang. Nå prøver jeg ikke å si at rasisme og undertrykkelse av minoriteter ikke finnes, for det gjør det, og det er absolutt ikke greit. Slike holdninger skal slåes ned på, og man skal kjempe for likebehandling.

Poenget mitt er at jeg tror vi har gått for langt i å identifisere feil og mangler hos andre. Det bør være en selvfølge at vi ønsker flest mulig stemmer og meninger inn i det offentlige ordskiftet. På denne måten tror jeg vi kan komme fram til et sterkere demokrati med bedre løsninger som vi utarbeider i fellesskap. Kapish?

Stikkord