Kultur er ikke en luksus – det er en nødvendighet

Når kultur kuttes, mister vi mer enn underholdning – vi mister identitet, samhold og grunnmuren i vårt demokrati.

Hva skjer med et samfunn når vi begynner å kutte i kulturen? Når budsjettet strammes inn, er det ofte kulturen som først ryker. Særlig i en tid preget av kriser og usikkerhet, blir kulturens verdi altfor ofte oversett – men hva om det er nettopp kulturen vi trenger mest? Kultur er ikke bare en form for underholdning; den er selve fundamentet for vår identitet, vårt fellesskap og vårt demokrati.

I Bodø, som i mange andre byer, er kulturen en viktig del av hverdagen vår. Den gir oss glede, inspirasjon og muligheter for fellesskap. Kultur bidrar til sosial integrasjon, skaper tilhørighet og fungerer som en arena for samfunnskritikk. Den former våre verdier og samfunnsengasjement. Den bidrar også til økt bolyst som igjen styrker nasjonens beredskap.

Nå, i kulturhovedstadsåret 2024, der vi skulle feire og utvikle kulturlivet, sliter kulturen mer enn noen gang. 

Så - hva skjer med et samfunn som ikke prioriterer kultur? Jeg mener vi ikke må kutte i kulturen, spesielt nå i krisetider, for dens verdi er uvurderlig. 

Kultur er en grunnpilar for identitet og tilhørighet, spesielt i en tid hvor utenforskap og ungdomskriminalitet er voksende utfordringer. Investering i kultur er derfor en investering i fremtiden; det gir unge muligheter til å delta i meningsfulle fellesskap, utvikle vennskap og finne tilhørighet. Trygge arenaer kan forebygge sosial ekskludering og redusere behovet for barnevern og kriminalomsorg. 

Kultur fungerer også som en plattform for dialog og samfunnskritikk. Den gir stemme til dem som sjelden blir hørt, og kan skape bevissthet om sosiale utfordringer. Et eksempel er et teaterstykke som tok opp temaet barn med vansker hjemme, hvor flere barn etter forestillingen oppsøkte skuespillerne for å dele sine egne erfaringer. Slike opplevelser kan være livsforandrende, bidra til å avdekke kritiske forhold, og fremme forståelse, empati og kritisk tenkning. 

Ifølge Grunnloven har staten dessuten et ansvar for å sikre ytringsfrihetens infrastruktur - noe kulturen er en sentral del av. Å kutte i kulturbudsjettene motarbeider intensjonen om et åpent og demokratisk samfunn. 

Kultur gir liv til lokalsamfunn, og reduksjon av kulturtilbud kan svekke tilhørigheten og føre til fraflytting. Kulturelle aktiviteter skaper bolyst og blilyst, noe som er avgjørende for levende lokalsamfunn. Investering i kultur er dermed en investering i fremtiden til våre lokalsamfunn og med det vår felles nasjonale beredskap. 

Som vår egen forsvarssjef Eirik Kristoffersen sier: «Det vi forsvarer er verdier. Ytringsfrihet, meningsfylt fritid og livskvalitet er noe vi beskytter». Han har skjønt det: Kultur handler om mer enn opplevelser – det handler om motstandskraft og kritisk tenkning. 

Ukraina står midt i en krig, etter Russlands fullskala invasjon. Likevel har de nå begynt å bygge opp sine teatre igjen. Ukrainerne har skjønt kulturens rolle for å bevare nasjonal identitet og styrke motstandskraften i befolkningen. Deres kamp for kulturell integritet minner oss om at kultur er en nødvendighet for et sunt og resilient samfunn.  

Vi må stå opp for kulturen og hegne om den. Derfor bør vi kjempe mot kutt i kulturbudjsettene, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Husk hva Winston Churchill sa da han ble spurt om å ta fra kulturbudsjettet for å finansiere krigen: «Then what are we fighting for?»  

Fordi kultur er ikke en luksus; det er en nødvendighet