Samehets: – Politikere stikker hodet i sanden altfor ofte! (TM)

Temaet om samehets har vært en langvarig og følsom debatt i Nordland. Blant annet, har Knut Hamsun Videregåendeskole vært et stort fokuspunkt. Professor Astri Dankertsen, ved Nord Universitets Fakultet for Samfunnsvitenskap, letter seg med at ting endelig blir tatt på alvor, men uttaler seg om at det fortsatt er en lang vei å gå. 

– Man må ta dette på alvor. Det er det første steget for å forebygge dette. At vi tar disse temaene under debatt, fremfor å nå til holdninger om at samene er hårsåre og nærtagende. Dette må vi komme forbi, hvis vi skal forebygge dette, sier professoren. 

Den 1. oktober, publiserte Nordland Fylkeskommune en offentlig beklagelse på vegne av det samiske folk. I beklagelsen tydeliggjorde Eggesvik hvordan Norge ville ikke vært det samme uten samene og deres kulturarv.  

– Uten det samiske er ikke Norge Norge. Det må vi alle innse før vi kommer oss videre, sier Eggesvik. 

Å sette temaene under debatt 

Samefolkets situasjon i dag er mye på grunn av forsømmeligheten rundt temaet om undertrykkelse. Mye av misnøyen kommer av at det aldri blir tatt på alvor. 

– Politikere stikker hodet i sanden altfor ofte og deltar ikke i debatten. Derfor er det vesentlig at de i viktige posisjoner, som Eggesvik, engasjerer seg over denne saken, sier Dankertsen.  

Fylkeskommunen har satt ekstra fokus på situasjonen til samefolket gjennom året, og Knut Hamsun Videregående er bare begynnelsen på forsoningen til det offentlige Nordland. 

Ved Knut Hamsun videregående skole har skjellsord og utestenging vært omtalt som en vanlig del av hverdagen for den samiske ungdommen. 

– Unnskyldningen er absolutt på sin plass, og med håp om at den kan være en start på forsoningen fra det offentlige Nordland, sier fylkesrådslederen. 

Dankertsen mener at det er på høy tid at ting endrer seg ved Knut Hamsun.  

– Det jeg har sett i forskningen min er at samehetsen har blitt veldig normalisert, på bakgrunn av historien. Undertrykkelse har vært en så vanlig del av hverdagen at de har måtte planlegge livet sitt ut ifra det, påpeker Dankertsen. 

I september ble det arrangert et forsoningsmøte der samiske ungdommer fikk muligheten til å fortelle om opplevelsene sine. Selve navnet på skolen var et vesentlig tema under møtet, og som et plaster på såret, ønsker fylkeskommunen og gi skolen et nytt navn. 

– Det sier litt om normaliseringen av samehets at man velger å ha en videregåendeskole, med ansvar for lulesamisk språk, og ha den oppkalt etter en dømt nazist. Dette er en kjent forfatter som har basert mye av litteraturen sin på samehets, sier Dankertsen. 

Et systematisk problem 

– Når samehets har blitt så normalisert at man ikke engang reagerer på det, så sier det noe om hvordan samfunnet har gått i feil retning. Dette er ikke enkeltpersonens skyld, men et systematisk problem, som tyder på en kunnskapsmangel fra barnehage til universitetsnivå, sier Dankertsen. 

Mye av problemet handler om hvor villige vi er i offentligheten å dele den samiske kulturen. Dankertsen understreker at vi skyver det samiske i samfunnet under teppe alt for ofte, på godt og vondt. 

– Det å bare vifte med pekefingeren er ikke nok. Det er forsoningen av det offentlige Nordland som gjenstår. Majoritetsbefolkningen har også en viktig oppgave i å inkludere den samiske minoriteten, slik at vi kan realisere den hetsen som skjer og forebygge utenforskap. 

Slike problemstillinger blir nå satt i fokus, og blir tydeliggjort i den offentlige beklagelsen til fylkeskommunen. 

– Dessverre må vi bekjenne at de samiske språkene og den samiske kulturen slik den lever i dag, har overlevd til tross for – og ikke på grunn av det offisielle Norges holdninger, reguleringer og begrensninger, sier Eggesvik. 

– Ser du en positiv eller negativ fremtid for samefolket? 

– Jeg vil jo si litt begge deler. På en side, ser det positivt ut med utviklingen som skjer med forsoningskommisjonen og fokuset på samisk språkkultur, og at stadig flere interesserer seg i det samiske i de høyere utdanningene. Arbeidet som blir gjort mot samehetsen både lokalt og nasjonalt viser at vi går i riktig retning. 

Selv om de lokale og nasjonale holdningene mot samene er nå i endring, er veien videre fremdeles ruglete. 

– Samtidig ser vi jo at konflikten gror når det kommer til reindriften, i sammenheng med den grønne omstillingen, hvor vi ser at hetsnivået også øker. I mange saker så ser vi at når konfliktnivået øker, gjør hetsen også, påpeker Dankertsen. 

Allikevel er kampen videre verdt å kjempe, og Dankertsen tror at dette kommer til å lønne seg på langsikt. 

– Hvis vi ser på et hundreårsperspektiv, så tror jeg vi ser en tydelig positiv utvikling. Samtidig er det mye som gjenstår før vi har nådd målene.