Vil forvalte skogen bedre

I forbindelse med sin masteroppgave skal studentene se nærmere på mulighetene for å gi nytt liv til norsk skog. De skal gjennom et forskningsprosjekt undersøke om det er mulig å gjenskape edelløvskog på nedhogde granplantasjer.
– Storproduksjon og flatehogst av granskog er ikke bærekraftig, så vi skal se på alternativer som er både miljøvennlige og økonomisk forsvarlige for grunneierne, sier Berg

Samarbeid mellom NTNU og Moss
Berg og Aksdal er studenter ved NTNU. I samarbeid med Moss kommune skal de se på potensielle løsninger på miljøutfordringer knyttet til flatehogst av gran. Prosjektet starter allerede i april med å få en oversikt over skogområdene, før de to skal gjøre feltarbeid i sommermånedene. Målet med prosjektet er å sette fokus på forvaltning av skog i Norge, og starte en diskusjon rundt dette.
 ­– Vi kan ikke la staten og de internasjonale styringsorganene si "sånn og sånn er det", vi må få med oss grunneierne for å forsvare inntekten og livsverket deres. Alt dette beror på hvordan vi forvalter skogen. Som en del av prosjektet skal vi se om de målene som er satt internasjonalt er oppnåelige også for Norge, sier Berg

Vil ha mer løvskog
En av utfordringene med å ha store granskogplantasjer er at de skaper en såkalt monokultur. Det vil si at en art står på samme sted år etter år, og vil dermed ha behov for både gjødsling og plantevernmidler. Dette er vanlig praksis for korn- og gressdyrking i landbruket, men også for produksjon av gran. – Problemet når en art dominerer et område over lengre tid er at det ikke blir rom for at andre arter får etablert seg. Det gjør også skogen sårbar for råtesopp og insekter. Edelløvskog vil i motsetning til gran gi muligheter for at flere arter kan boltre seg, sir Berg

Flatehogst er ikke bærekraftig
Siden 1950-tallet har flatehogst av gran vært den vanligste formen for skogbruk i Norge. Selv om dette er den mest effektive måten å drive skogbruk på er det langt fra bærekraftig for miljøet. For at et skogområde skal hogges på denne måten må det være minst 4-5 dekar. Alt av trær som kan nyttes i produksjon hogges gjerne ned, med unntak av livsløpstrær som myndighetene krever at skal få stå urørt av hensyn til miljøet. Når storparten av trærne er hogget gjør økt solinnstråling at jordsmonnet tørker ut og dermed slipper ut store mengder CO₂.

Må være økonomisk forsvarlig
Siden 2002 har grunneiere hatt muligheten til frivillig skogvern dersom området vernes etter naturmangfoldloven. Skogeier vil da få skattefri erstatning for området som vernes som kompensasjon for tapt inntekt.
– Veldig lite produktiv skog er vernet, sier Berg og legger til at de har inntrykk av at veldig få grunneiere vet om ordningen om frivillig vern, eller er usikre på hva det innebærer. En annen mulighet er plukkhogst av løvtreskog, som vil si at man går inn og feller hogstklare trær fremfor å hogge ned hele feltet slik man ville gjort i felthogst.

Nasjonale og internasjonale klima-mål
Stortinget vedtok i 2016 at 10 prosent av all skog i Norge skal vernes. I januar 2021 ble det opplyst at vi ligger på 5,1 prosent. For å nå det politiske målet må vernet areal dobles, og Stortinget vil at dette skal gjennomføres med minst mulige konsekvenser for skognæringen.
– For at disse målene skal nås må vi få til et bedre samarbeid mellom staten og grunneierne, sier Berg.